 |
| EOS-utvalget kritiserer Politiets sikkerhetstjeneste for å ha behandlet opplysninger om Stavanger-advokaten Bent Endresen uten lovhjemmel. Foto: Rune Vandvik |
Stavanger-advokat ulovlig overvåket av PST
Kontrollorganet som skal overvåke de hemmelige tjenestene i Norge kritiserer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for ulovlig å ha oppbevart opplysninger om Stavanger-advokaten Bent Endresen. Både Endresen og Advokatforeningen er opprørte over avsløringen.
Av Hans Petter Aass og Geir Søndeland
Bent Endresen knytter det han karakteriserer som ulovlig overvåkning til arbeidet han utfører som advokat. Han mistenker særlig at det er arbeid han og kollegene i advokatfirmaet EBT har gjort for den mystiske menneskerettighetsorganisasjonen GNRD og deres leder Loai Deeb, som kan ha utløst PSTs interesse.
– Bakgrunnen for den ulovlige overvåkningen er neppe mitt privatliv. Dette er en alvorlig, personlig krenkelse, sier Endresen til Aftenbladet.
I et brev datert 21. mars i år bekreftet EOS-utvalget Endresens mistanker om at noe var galt. Da fikk han et brev fra kontrollorganet som skal føre kontroll med forsvarets og politiets hemmelige tjenester der det fremgikk at PST hadde behandlet opplysninger om advokaten uten lovhjemmel.
Inkurie
Hverken EOS-utvalget eller PST ønsker å fortelle Endresen hva den ulovlige overvåkningen har gått ut på. Overfor EOS-utvalget har sikkerhetspolitiet omtalt den irregulære virksomheten som en «inkurie», og bekreftet at det ulovlig innsamlede materialet er slettet.
Endresen har nå skrevet brev til justisminister Per-Willy Amundsen for å få vite nøyaktig hva som har skjedd. Han krever at staten gir ham fullt innsyn i hvilke opplysninger som er blitt innhentet, i hvilken sammenheng og med hvilken begrunnelse. Han varsler også at han vil bringe saken inn for rettssystemet.
Så langt er dette den eneste begrunnelsen Endresen har fått: «Utvalget har kritisert PST for at opplysningene om deg ikke var merket på riktig måte, noe som igjen ville medføre at registreringen ikke automatisk fanges opp av systemet for gjennomgang av arbeidsarbeidsregistreringer som ikke er tilført nye opplysninger etter fem år.»
– Når det foreligger et lovbrudd som dette, er det ingen grunn til at den overvåkede ikke skal få innsyn. Ikke minst gjelder dette i en sak hvor den som blir utsatt for lovbruddet har en beskyttet stilling med taushetsplikt som prest, lege eller advokat, mener Endresen.
Han er innstilt på å be menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg vurdere overvåkningen for å få frem alvoret i saken.
På forespørsel om intervju med statsråd Per-Willy Amundsen (Frp), svarer kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen i Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post at saken er til behandling i departementet.
Økokrim-aksjon
 |
| I mai 2015 raidet politiet lokalene til Global Network for Rights and Development (GNRD) i Kvalebergveien i Stavanger. Foto: Lars Idar Waage |
27. mai 2015 aksjonerte Økokrim og tjenestemenn fra Sør-Vest politidistrikt mot en til da ukjent og anonym menneskerettighetsorganisasjon i Stavanger. Fra lokaler i Hillevåg hadde Global Network for Rights and Development (GNRD) på svært kort tid bygget opp en stor og aktiv organisasjon med rundt 140 ansatte og filialer i flere land. De hadde også klart å oppnå lobbyrettigheter i EU og konsultativ status i FN.
Alt hadde skjedd ved hjelp av titalls av millioner kroner som fra 2013 plutselig hadde begynt å
strømme inn på kontoene til menneskerettighetsorganisasjonen og president Loai Deeb fra givere i De forente arabiske emirater. I løpet av et par år ble det overført 114 millioner kroner til GNRD.
Økokrim mente pengene kunne være utbytte fra kriminelle handlinger, og siktet både GNRD og Deeb for hvitvasking. Pengestrømmen skrumpet umiddelbart inn etter politiaksjonen, og i fjor ble GNRD slått konkurs.
Omtalt som spionorganisasjon
 |
| Loai Deeb har vært president for GNRD siden starten i 2008. Foto: GNRD. |
Internasjonale medier har omtalt GNRD som alt fra en spionorganisasjon for palestinske selvstyremyndigheter til et redskap som har vært benyttet i en propagandakrig mellom myndighetene i Qatar og i De Forente arabiske emirater.
President Loai Deeb, som opprinnelig er palestiner fra Gaza, er blitt knyttet til omstridte Mohammed Dahlan, som i sin tid som ansvarlig for sikkerheten i Gaza ble kjent for alt annet enn å respektere menneskerettighetene. Dahlan ble dessuten beskyldt for omfattende korrupsjon og kriminalitet før han tok med seg familien og etablerte seg i emiratene.
Deeb, som også har bakgrunn som kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Sola, benekter alle anklager. Han hevder han bare har bygget opp en menneskerettighetsorganisasjon som har vært en torn i øyet for myndighetene i flere land. Særlig har han pekt på Qatar.
Advokatkontoret EBT i Stavanger, der Endresen jobber, har siden 2009 arbeidet med Deeb. Blant annet var både Endresen og partner Kjell Brygfjeld blant de norske advokatene som for snart åtte år siden anmeldte flere israelske politikere og toppmilitære for krigsforbrytelser i forbindelse med Gaza-invasjonen i 2009. Også Deeb, som hevder å ha en doktorgrad i internasjonal rett, var blant de seks juristene som fikk internasjonal oppmerksomhet for anmeldelsen.
Telefontrøbbel
Etter at Økokrim aksjonerte, var det ikke uventet at Deeb og GNRD fant forsvarere på advokatkontoret EBT. Kjell Brygfjeld ble oppnevnt som forsvarer for presidenten, mens partner Erik Torall arbeidet for GNRD. Både Endresen, Brygfjeld og Torall fattet høsten 2015 mistanke om at noen overvåket dem.
– Det skjedde merkelige ting med telefonene våre. Samtidig fikk gjennom forskjellige mellommenn informasjon at ulike etterretningstjenester hadde stor interesse av denne saken. Blant annet hørte vi at PST skulle være involvert i etterforskningen. Hvorfor skal sikkerhetspolitiet ha interesse av en Økokrim-sak om hvitvasking? Det henger ikke på greip, mener Brygfjeld.
Allerede 15. oktober 2015 var mistanken blitt så sterk at Brygfjeld på vegne av advokatkontoret kontaktet EOS-utvalget. Han ba kontrollorganet undersøke om kommunikasjon mellom EBT eller ansatte i advokatfirmaet og klienter var utsatt for overvåkning. I juni i fjor svarte EOS-utvalget at undersøkelser ikke hadde avdekket kritikkverdige forhold.
Dette ville imidlertid ikke de tre advokatene slå seg til ro med. I september sendte de en ny klage til EOS-utvalget. Denne gang var klagen direkte knyttet til Endresens, Brygfjelds og Toralls mobiltelefonnumre og jobbmailadresser.
Kolleger frykter overvåkning
 |
| Partner Kjell Brygfjeld frykter at også andre av Bent Endresens kolleger i advokatfirmaet EBT som har jobbet med GNRD-saken kan være utsatt for overvåkning. Foto: Toralf Sandø |
– I mitt virke som advokat er dette ikke akseptabelt. Det er i tillegg et åpenbart brudd på menneskerettighetene, mener Endresen.
Torall og Brygfjeld utelukker ikke at også de kan være utsatt for overvåkning, selv om EOS-utvalget ikke har oppdaget noe ulovlig.
– I verste fall finnes det en rettskjennelse som tillater overvåkning av oss. Erik og jeg har hatt formelle roller i forbindelse med etterforskningen av hvitvaskingssaken. Det har ikke Bent. Om også vi er overvåket, kan i så fall kun begrunnes på en måte. Det er at dette omtales som en sak som kan true rikets sikkerhet, sier Brygfjeld.
Graderte opplysninger
PST viser til at opplysningene denne saken gjelder er graderte, og at det derfor ikke er mulig å gi noen kommentarer utover det som allerede er formidlet til Endresen.
– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men generelt kan jeg understreke at vi forholder oss til all kritikk fra EOS-utvalget, og retter oss etter de pålegg utvalget kommer med, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST.
– Gjør PST egne undersøkelser av GNRD?
– PST holdes orientert av Økokrim om saken og det er derfor ikke naturlig at PST starter noen parallell etterforskning. Avhengig av utviklingen i Økokrims sak vil PST fortløpende vurdere om det er grunnlag for opprettelse av en egen etterforskningssak fra PSTs side, sier Hugubakken.
Førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim – som leder økonomisaken – avviser at PST har noen rolle i etterforskningen han har ansvar for.
– Om PST eventuelt har egne undersøkelser kan jeg hverken bekrefte eller avkrefte fordi jeg ikke vet noe om det, sier Kampen.
Advokatforeningen skremt etter PST-avsløring
 |
| Leder Jens Johan Hjort i Advokatforeningen mener det er skremmende at PST har behandlet opplysninger om Stavanger-advokaten Bent Endresen uten lovhjemmel. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix |
Av Hans Petter Aass og Geir Søndeland
Hverken Bent Endresen selv eller kollegene ved advokatkontoret EBT nøler med å karakterisere avsløringene som ulovlig overvåkning av Stavanger-advokaten.
– Mange av oss lever i den litt naive tro at slikt ikke skjer i Norge. Når vi oppdager at det forekommer, blir det hele Kafka-aktig, fordi man verken får vite hvilken form for overvåkning som har funnet sted, omfanget eller hvorfor slik aktivitet har funnet sted. Ut fra det som er kjent fra EOS-utvalgets brev til vårt medlem, er det dekning for å kalle dette skremmende, sier Hjort til Aftenbladet.
Vil bistå
Advokatforeningen avventer nå Endresens egne forsøk på å finne ut hva slags overvåkning det er snakk om. Deretter vil foreningen i samråd med Endresen og kollegene i advokatfirmaet EBT finne ut hvordan de skal håndtere saken.
– Vi vil gjøre det som står i vår makt for å hjelpe våre medlemmer, sier Hjort.
Også i 2014 rettet advokatforeningen kritikk mot PST. Da kom det fram i EOS-utvalgets årsrapport for 2013 at PST hadde avlyttet samtaler mellom advokater og klienter, og at de hadde sikret sjekket og lagret både SMS-er og e-poster.
EOS-utvalget kritiserte PST for blant annet å ha «unnlatt å slette et nokså omfattende materiale knyttet til fortrolig kommunikasjon mellom siktede/mistenkte og deres advokater, og for at tjenesten hadde oppbevart denne svært fortrolige informasjonen over lang tid etter avslutningen av sakene».
Tillitsforhold
PST beklaget også den gang hendelsen, og slettet de omstridte opplysningene i sitt system.
Daværende leder av Advokatforeningen, Erik Keiserud, kalte avsløringen «oppsiktsvekkende og sterkt kritikkverdig».
Jens Johan Hjort tok over som leder for Advokatforeningen for et år siden.
– I min tid som leder har vi ikke hatt lignende saker. Når jeg tenker over hvordan jeg ville reagert om det var meg personlig som var overvåket, så kjenner jeg et sterkt ubehag. Men vel så viktig er det at våre klienter blir skadelidende ved ulovlig overvåkning. Beskyttelse av kommunikasjon mellom klient og advokat er helt avgjørende for tillitsforholdet mellom dem, sier Hjort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar