OPPSIGELSE AV HOVEDTILLITSVALGT KJENT TRAFIFFSTRIDIG OG UGYLDIG

Oppsigelsen av klubbleder og hovedtillitsvalgt Alf Rune Kalland i Island Offshore Crewing (IOC) er tariffstridig og ugyldig. Det fastslår Arbeidsretten i en enstemmig dom.

EBT-advokat Bjørn Inge Waage vant saken for fagforbundet Safe i Arbeidsretten. (Foto: Mette Møllerop)

EBT-advokat Bjørn Inge Waage bisto Safe og førte saken i Arbeidsretten.

– Jeg er utrolig glad for dette, sier Alf Rune Kalland til fagforbundet Safes nettsted.

Tvisten mellom Safe på den ene siden og Island Offshore Crewing (IOC) og Norges Rederiforbund (NR) på den andre ble behandlet i Arbeidsretten fra 18. til 20. mai. Dommen kom i midten av juni.

Saken gjaldt oppsigelse av klubbleder og hovedtillitsvalgt Alf Rune Kalland som en del av en nedbemanningsprosess i bedriften.

Da selskapet høsten 2019 startet en nedbemanningsprosess, ble klubblederen oppsagt samtidig som han i tråd med hovedavtalen representerte medlemmene i oppsigelsesmøter med bedriften.

Alf Rune Kalland hadde nærmere 12 års ansiennitet som klubbleder og hovedtillitsvalgt. Det er nesten like lenge som IOC har eksistert. Han er kjent som en dyktig og uredd tillitsvalgt.

– Bedriften så nok muligheten til å bli kvitt meg da de mistet kontrakten med Equinor på Island Frontier.

Rundt 50 medarbeidere ble oppsagt i den angjeldende nedbemanningsrunden.

– Kontinuitet i tillitsvalgtapparatet er særdeles fremtredende i en nedbemanningsprosess, uttaler Arbeidsretten i dommen, hvor det videre påpekes at tillitsvalgtes rolle og deltakelse i slike prosesser er av sentral betydning.

Arbeidsretten poengterer at det også er i bedriftens interesse at den kan forholde seg til tillitsvalgte som har inngående kjennskap til grunnlaget for og nødvendigheten av at det må foretas bemanningsreduksjoner.

Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe er tilfreds med dommens klare og enstemmige konklusjon.

– Arbeidsretten tydeliggjør for partene at tillitsvalgtordningen med sine roller og oppgaver ikke er noe en bedrift kan velge å se bort fra eller svekke. Domstolen trekker frem den betydningen tillitsvalgte har for gode bedriftsresultater, og de slår fast prinsippet om at ansatte selv bestemmer hvem som skal representere dem, sier Rysst til Safes nettsted (ekstern lenke).

Bestemmelse om oppsigelsesvern for tillitsvalgte kom første gang inn i Hovedavtalen i 1984 mellom daværende Arbeidsgiverforeningen for skip og offshorefartøyer og Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS; Safes forløper). I en kort periode var bestemmelsen tatt ut av Hovedavtalen, men den kom inn igjen i Hovedavtalen som NR og Safe inngikk i 2008. Bestemmelsen fikk sin nåværende ordlyd ved hovedavtalerevisjonen i 2012.

– Bjørn Inge Waage har gjort en strålende jobb i Arbeidsretten, og Alf Rune Kaland har personlig stått i denne tøffe situasjonen uten noen gang å tenke tanken på å gi opp kampen. Vi er imponert!

Saken har vært omtalt i lokale og nasjonale medier.

LES NÆRINGSLIVSNETTSTEDET e24.no SIN OMTALE AV SAKEN HER: Oljearbeider ble sagt opp, men beholder jobben etter rettsavgjørelse (ekstern lenke).

78 OLJEARBEIDERE FÅR ERSTATNING ETTER VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

En fersk dom fra Gulating lagmannsrett fastslår at 78 medlemmer av fagforbundet Safe har krav på erstatning etter å ha blitt oppsagt i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse.

Illustrasjon: Pixabay.com

Lagmannsretten konstaterer at det var en virksomhetsoverdragelse da "Stena Don" gikk fra norsk til britisk sektor og riggen ble bemannet av ansatte i Stena Drilling PTE Ltd. Masseoppsigelsene av riggmannskapet var i strid med oppsigelsesforbudet og de 78 Safe-medlemmene som saken omhandler, har rett på erstatning.


Det var EBT-advokatene Bjørn Inge Waage og Bent Endresen som førte saken for Safe-medlemmene, slik de også gjorde i tingretten i januar 2019. Da ble saken tapt på ett av tre punkter. Det er det ene punktet, om det såkalte «identitetskriteriet», som ble anket til lagmannsretten.


Stena Drillings rigg "Stena Don" hadde gått på kontrakt kontinuerlig siden den ble bygget i 2001. Den boret i en årrekke for Statoil/Equinor, de siste årene på Trollfeltet. Statoil terminerte kontrakten med Stena Don høsten 2016, og riggen ble liggende i varmt opplag ved Hanøytangen i hele 2017.


Stena Drilling Magement UK hadde bestemt seg etter hvert for å taue "Stena Don" til den skotske byen Invergordon.

Det var viktig å unngå at det ble gjort feil om Stena Drilling skulle velge å ta riggen ut av Norge uten å tilby eller videreføre arbeidsforhold og vilkår for det eksisterende mannskapet. Derfor valgte fagforeningene med støtte av sine advokater, tidlig og i forkant, å varsle selskapet om prinsippet med virksomhetsoverdragelse.


Hastebeslutningen som førte til at riggen ble tauet over til Skottland framsto slik fagforeningene så det som uforklarlig, ikke minst kostnadsmessig. Det viste seg at riggen reelt sett ikke ble lagt i kaldt opplag. Den kom i aktivitet allerede i starten av februar, samtidig som den ble oppbemannet med nytt mannskap fra Stena ltd.


Det «gamle» mannskapet måtte gi arbeidshanskene videre til det «nye» mannskapet. Stena Drilling hevdet de måtte gi fortrinnsrett til ltd-ansatte etter britisk lovgivning, selv om Stena Drillings ansatte fortsatt jobbet i oppsigelsestiden sin. Den nye skotske rig-manageren ville velge mannskap selv. Verken ansiennitet, CV eller andre forhold hadde noen betydning.


– Grovt sett er det tre vilkår som må foreligge for at det skal være en virksomhetsoverdragelse, opplyser EBT-advokat Bjørn Inge Waage.


Overføringen må gjelde en selvstendig økonomisk enhet (enhetskriteriet).


Virksomheten må være overført på grunnlag av kontrakt eller ved sammenslåing av virksomheter (overføringskriteriet).


Den videreførte virksomheten må i det vesentlige ha beholdt sin identitet etter overføringen (identitetskriteriet).


Når det gjelder identitetskriteriet mener advokatene at det kun var navnet som var endret. Den virksomheten som Stena PTE Ldt viderefører, skiller seg ikke fra den virksomheten som Stena Drilling AS drev.


LES OMTALE AV SAKEN PÅ SAFEs NETTSTED: Safe vant Stena Don-saken i Gulating lagmannsrett (ekstern lenke)


Videre viser de til aktiviteten som ble drevet. Riggen var i opplag både før og etter overføringen, og dermed var riggens aktivitet lik. Den mistet altså ikke sin identitet på grunn av denne overføringen.
I tillegg overtok Stena PTE Ldt et betydelig antall ansatte fra Stena Drilling. Dette styrket identitetsvilkåret. Det gjør også det faktum at virksomhetsoverdragelsen skjer innad i Stena-konsernet.
På dette punktet tapte man altså i tingretten.


I anken til lagmannsretten skrev advokat Waage blant annet:


«Rettens flertall har i denne helhetsvurderingen ikke drøftet eller vurdert at aktiviteten til enheten er den samme, at aktiviteten er knyttet til samme rigg, at erverver overtar et betydelig antall ansatte eller at det foreligger et klart interessefellesskap mellom overdrager og erverver.  Det foreligger således åpenbare feil ved flertallets rettsanvendelse, da ikke alle relevante momenter er tatt i betraktning og vurdert.»


Safe mente altså at det forelå feil bevisførsel, og at oppsigelsene av de ansatte er i strid med oppsigelsesforbudet.


– Dommen i Gulating lagmannsrett har gitt Safe medhold i at det forelå en virksomhetsoverdragelse da "Stena Don" gikk fra norsk til britisk sektor, og riggen ble bemannet av ansatte i Stena Drilling PTE ltd, sier Waage.


Videre har Safe fått medhold i at masseoppsigelsene som skjedde i denne forbindelse var i strid med oppsigelsesforbudet, og at alle medlemmene som var omfattet av søksmålet har rett på erstatning.
Det kan bli en stor erstatningssum per medlem, og det omfatter altså 78 Safe-medlemmer.


I forhold til tingretten, som etter en kort og overflatisk behandling skrev at man etter «en skjønnsmessig totalvurdering er kommet til at identitetsvilkåret ikke er oppfylt, gir  lagmannsretten en svært grundig vurdering av dette prinsippet.


– Vi syns dette er en grundig og god dom. Det ble slått fast at dette både var virksomhetsoverdragelse, og at oppsigelsene var usaklige, sier Waage.

EBTs ADVOKATER ER OPERATIVE OG KLAR FOR Å BISTÅ DEG

I denne perioden med strenge smitteverntiltak mot covid-19 er vi i EBT Advokatfirma AS nærmere deg enn noen gang, og vi vil kunne ivareta interessene dine som om vi møtes direkte.

Vi er fullt operative også i disse koronatider. (Illustrasjon: Pixabay.com)

 

Vi har iverksatt nødvendige tiltak for å forbli til din disposisjon gjennom vanlige kommunikasjonskanaler (telefon 51 89 96 00  og e-post: post@ebtas.no ), så vel som i nyhetsdelen av nettstedet vårt www.advokatene.no. Videre vil vi også svært enkelt kunne arrangere et digitalt møte med deg for å diskutere noen av de juridiske utfordringene dine. Det kan vi gjøre på www.htps://whereby.com/ebtas der vi kan møtes «face to face» uten smitterisiko. Det er bare å avtale et tidspunkt som måtte passe oss begge, så er vi klare!

EBT tar naturligvis helsemyndighetenes råd og retningslinjer på alvor. Det betyr at vi som følge av de smittevernhensyn som skal tas, jobber litt annerledes nå enn ellers. Den største forskjellen ligger i at fysiske møter erstattes med digitale møter, telefonsamtaler eller skriftlig korrespondanse primært pr. e-post. Dette gir ikke dårligere advokattjenester, det reduserer ikke vår tilgjengelighet - og vi er like operative nå som vi var før koronaviruset kom til Norge.

Det er heller ikke nytteløst å innlede en sak i denne perioden med omfattende smitteverntiltak. Både forvaltningen, domstolene og øvrige tvisteløsningsorganer er operative og håndterer saker som kommer inn, selv om også disse jobber litt annerledes nå enn ellers.  

Ta kontakt med din eventuelle vanlige kontaktperson i EBT, eller send oss en e-post som forklarer dine behov. Det slik at vi kan drøfte dette nærmere med deg.

Da er det bare å ta kontakt!

 

BLI MED VÅR KONTORLEDER TIL LONDON!

EBTs kontorleder Monica Idsøe Rønning har et lidenskapelig forhold til Chelsea. I 18 år har hun hatt sesongkort på Stamford Bridge.

EBTs kontorleder klar for kamp på Stamford Bridge. (Foto: Anders Minge, Aftenbladet)

På dagtid jobber Monica Idsøe Rønning som kontorleder hos EBT. Om kvelden jobber hun i Stavanger konserthus.


Men utenom jobbene har hun én stor lidenskap; Chelsea. De siste 18 årene har hun hatt sesongkort på den engelske Premier League-klubbens hjemmebane Stamford Bridge. Der følger hun laget sitt i tykt og tynt. Monica er på ingen som helst måte det fotballfolk litt (og berettiget) nedlatende kaller en "medgangssupporter". Hun har fulgt laget sitt gjennom adskillige gode og dårlige kamper, og en dårlig kamp eller en dårlig sesong påvirker ikke hennes sterke lidenskap for laget.


Aftenbladets fotojournalist Anders Minge fulgte nylig Monica på en tur til London og Stamford Bridge.


LES MAGASINREPORTASJEN HER: Monica har sesongkort i engelsk toppklubb: Så mye betyr to vonde seter i plast (åpen for Aftenbladets abonnenter)


I den gode og skildrende reportasjen følger vi Monica på en londontur, og særlig på Stamford Bridge. Denne gangen er det et lag fra nordlige deler av England som står på motsatt banehalvdel.


I reportasjen får vi blant annet vite hva Monica syns om årets stall, hvem av de unge spillerne hun har tro på - og hvilke forhåpninger hun har for kommende sesong(er).


God lesning!






 

UTENLANDSK STATSBORGER UTEN OPPHOLDSTILLATELSE FÅR BLI GRUNNET COVID-19

En utenlandsk statsborger som for kort tid siden fikk avslag på sin søknad om oppholdskort for familiemedlemmer av EU/EØS-borgere får bli i Norge inntil videre, på tross av forhåndsvarsling om bortvisning som følge av oversittet utreisefrist.

 

Etter utlendingsloven § 17 kan blant annet en utlending som «mangler nødvendig tillatelse etter loven» bortvises fra Norge. Forskjellen på et vedtak om bortvisning og et vedtak om utvisning er at det ved bortvisning kun gis et pålegg om å forlate landet, uten at det også innebærer et innreiseforbud for en bestemt eller ubestemt periode.

Kvinnen fikk forrige måned negativt vedtak i sin søknad om oppholdskort. I samme vedtak ga UDI kvinnen en frist til å forlate landet. Utlendingsdirektoratets (UDI) negative vedtak ble påklaget, og det ble begjært utsatt iverksettelse. En utsatt iverksettelse ville innebære at kvinnen fikk bli i Norge inntil klagesaken var ferdig behandlet i Utlendingsnemnda (UNE). Kun få dager etter innsendt klage besluttet UDI at det ikke skulle innvilges utsatt iverksettelse, og at hun måtte forlate landet innen den allerede fastsatte frist.

Beskjeden fra UDI kom i starten av mars måned, på et tidspunkt der Covid-19 for alvor var kommet til Europa, og også til Norge. På dette tidspunktet hadde kvinnen kun fem dager på å forlate Norge, hvor hun har oppholdt seg lovlig de siste ni månedene.

Den korte tidsfristen og den ekstraordinære situasjonen i landet, gjorde det umulig for henne å overholde utreisefristen som UDI hadde satt. Hun forsøkte å kontakte politiets utlendingsenhet for å få forlenget fristen, men ble i stedet møtt med forhåndsvarsel om bortvisning som følge av oversittet frist.

I tilsvar til forhåndsvarselet ble det påpekt at situasjonen rundt Covid-19 gjorde det umulig for kvinnen å forlate landet og dra til sitt hjemland. Selv om det i prinsippet var mulig å komme seg til kvinnens hjemland idet flyene ikke var innstilt, ble det vist til den risikoen det ville være for kvinnen å fly hjem på nåværende tidspunkt. Flyreisen ville også innebære mellomlanding i Amsterdam. Etter å ha oppholdt seg i Norge i de siste ni månedene kunne ikke kvinnen på fem dager skaffe seg en egen bolig og ville vært nødt til å bo hos sin familie i hjemlandet. Dette ville utsette familien for risiko for virusspredning både med tanke på kvinnens opphold i Norge, og i alle tilfeller etter reiser med fly.

Etter tilsvaret mottok kvinnen i dag positiv tilbakemelding fra politiet om at de hensett til situasjonen med Covid-19 og de konsekvenser dette har hatt både for Norge og andre land i verden hadde besluttet ikke å fatte vedtak om bortvisning på nåværende tidspunkt.

Advokat Ingvild Bjørheim (ib@ebtas.no) i Advokatfirma Endresen Brygfjeld Torall AS bisto kvinnen i bortvisningssaken.

 

JURIDISKE FØLGER AV REGJERINGENS TILTAK MOT KORONASMITTE

De tiltak som hittil er iverksatt av myndighetene for å begrense spredningen av koronasmitten stiller norsk arbeidsliv umiddelbart overfor betydelige utfordringer. Denne akuttpregede situasjonen vil åpenbart stille både bedrifter/arbeidsgivere og arbeidstakere overfor nye og kanskje også uavklarte problemstillinger.

Håndhilsing avstår man fra i disse dager. Men EBT yter fortsatt advokattjenester og kan kontaktes.
(Illustrasjonsfoto: Pixabay)

 

Juridiske og praktiske følger av utfordringene vil normalt kunne løses ved bruk av de arbeidsrettslige regler. Advokatfirma Endresen Brygfjeld Torall AS («EBT») er et advokatfirma i Stavanger med arbeidsrett som en av våre fremste spesialiteter. Vi er derfor umiddelbart  klare til å bistå med avklaringer og råd om hvordan man skal og bør forholde seg til dagens situasjon på kort og litt lengre sikt. Ta kontakt for nærmere juridisk rådgivning (telefonkonsultasjoner, pr. e-post,  skypemøter eller liknende) før usikkerhet og uklarhet får utvikle seg ytterligere.  


Ta kontakt med EBT advokatene Bent Endresen på m. +47 91 39 24 23 (be@ebtas.no), Bjørn Inge Waage m. +47 99 35 17 35 (biw@ebtas.no) eller Kjell M. Brygfjeld m. +47 90 87 37 93 ( kmb@ebtas.no ).


Hvis din henvendelse gjelder kontraktsmessige forhold m.m. ut over direkte arbeidsforhold, kan du ta kontakt med EBT-advokatene Finn Erik Torall m. +47 90 50 53 24 (et@ebtas.no), Erling Kjærmann m. + 47 90 58 73 07 (ek@ebtas.no), Arvid Berentsen m. +47  92 85 71 83 (ab@ebtas.no) eller Kjell M. Brygfjeld m. +47 90 87 37 93 ( kmb@ebtas.no ).


Gjelder din henvendelse inn- eller utreiseproblemer eller andre personbegrensninger, kan du ta kontakt med EBT-advokat Ingvild Bjørheim  m. +47 93 62 33 61  ( ib@ebtas.no )

ER DU VÅR NYE KOLLEGA?

Advokatfirma Endresen Brygfjeld Torall AS («EBT») søker etter advokat/advokatfullmektig.

En av våre kolleger skal ut i permisjon. Vi utlyser et vikariat med gode muligheter for forlengelse. Vi bistår næringsliv, organisasjoner og privatpersoner innenfor et vidt spekter av rettsområder - og har god prosedyretilgang. Tiltredelse etter nærmere avtale. Både advokater og nyutdannede jurister kan søke.


LES FULLSTENDIG UTLYSNING HER: Vi søker advokat/advokatfullmektig


For mer om vår virksomhet vises til vår hjemmeside www.advokatene.no   Du kan bruke søk-tjenesten på finn.no eller sende din søknad med vedlegg på e-post til biw@ebtas.no. Ta gjerne kontakt med advokat Bjørn Inge Waage på tlf. 99 35 17 35 dersom du vil vite mer om stillingen.

HÅNDVERKER MÅ BETALE 815.228 KR. TIL HUSEIER

Innehaveren av et håndverkerfirma er dømt til å betale en huseier 815.228 kroner etter en heller mislykket renovering av huset.

Håndverkerfirmaet skulle blant annet tilleggsisolere og skifte ytterkledning på huset. Arbeidet ble så dårlig utført at alt må gjøres på ny. (Illustrasjonsfoto: Pixabay.com)

Håndverkerfirmaet skulle blant annet skifte ytterkledning på huset, tilleggsisolere med 15 centimeter, bygge et nytt bad og skifte ut vinduer og dører. Arbeidet ble så mangelfullt utført at alt må gjøres på ny.

Ytterkledningen ble oppmontert på en slik måte at det var vesentlig fare for vanninntrengning og vridning. Det kunne konstateres flere uforklarlige huller, spiker var skutt for langt inn og satt inn på feil del av kledningsbordene.

LES AFTENBLADETS OMTALE AV SAKEN HER: Svært billig håndverker dømt etter elendig utført arbeid (krever abonnement)

Tilleggsisolasjonen hadde blitt 7 i stedet for 15 centimeter.

Badet ble bygget med et gulv hvor det ikke var fall mot sluk.

Vinduene og dørene ble ufagmessig innmontert.

- Etter rettens oppfatning foreligger det store og alvorlige mangler ved resultatet av håndverkerens tjenester, uttaler Jæren tingrett i dommen.

Håndverkeren krevde seg frifunnet for huseierens krav og viste i den forbindelse til at det var avtalt en meget lav pris for de aktuelle tjenestene. Denne argumentasjonen førte ikke frem i retten.

- Selv om prisen i avtalene, som bemerket av takstmann Åge Otterbech, ligger langt under normal markedspris, medfører ikke det at lovens krav til fagmessig utførelse ikke gjelder. Uavhengig av pris må for eksempel spiker settes på rett plass og med riktig dybde i kledningen og fliser i dusj må legges slik at fall mot sluk opprettholdes, skriver tingretten i dommen.

Huseieren fikk blant annet medhold i sitt krav om at avtalene skulle heves, det vil si at huseieren skal ha tilbakebetalt det vederlaget han har betalt for de utførte tjenestene. Terskelen for å få medhold i heving er høyere enn terskelen for å få erstatning eller prisavslag. For at en forbruker skal kunne kreve en avtale hevet etter håndverkertjenesteloven, må formålet med tjenesten ha blitt «vesentlig forfeilet» som følge av mangelen.

- Etter rettens oppfatning er manglene ved håndverkerens arbeid i dette tilfellet så kvalifiserte, både i omfang og karakter, at formålet med tjenesten for huseierens del er vesentlig forfeilet, uttaler retten.

Håndverkeren ble dømt til å betale huseieren et hevingsoppgjør på 340.968 kroner. I tillegg ble håndverkeren dømt til å betale huseieren en erstatning på 256.575 kroner, som bl.a. skal dekke prisforskjellen sistnevnte må betale for å få arbeidet utført av et annet firma. Ut over dette ble håndverkeren dømt til å betale huseierens saksomkostninger på 217.685 kroner. Dermed må håndverkeren betale huseieren en total kompensasjon på 815.228 kroner.

På hevingsoppgjøret og erstatningen (totalt 597.543 kroner) løper det dessuten forsinkelsesrente fra 2. november 2018.

EBT-advokat Arvid Berentsen (ab@ebtas.no) bisto huseieren i retten.

STJAL BILDE TIL 3300 KR. - MÅ BETALE 44.000 KR.

En stavangerbasert mediebedrift og dens ansvarlige redaktør stjal et bilde som kostet 3300 kroner. Nå har Stavanger tingrett pålagt dem å betale 44.000 kroner til frilansfotografen.

Dette vannmerkede bildet tok mediebedriften skjermdump av for så å pubilsere det på eget nettsted og på Facebook. Illustrasjon: Skjermdump fra felixfeatures.com. Illustrasjonen er brukt med tillatelse fra opphaver.

– En riktig dom som styrker rettssikkerheten for fotografer og andre opphavere, sier EBT-advokat Arvid Berentsen, som prosederte saken for frilansfotografen.

Bildet ble tatt i 1988 og viser et sammenstøt mellom oslopolitiet og demonstranter fra Blitz-miljøet. Frilansfotografen valgte senere å la bildet inngå i sortimentet i det elektroniske bildebyrået han eier og driver. For å unngå uautorisert bruk, som på hverdagsspråk kalles bildetyveri, har han vannmerket bildet i tillegg til å utstyre det med nedlastingssperre og en medfølgende tekst om at det er copyrightbeskyttet.

Mediebedriften, som påberoper seg å være et alternativ til de konvensjonelle mediene, tok imidlertid en skjermdump av det vannmerkede bildet og publiserte det på nettstedet sitt i artikkelen «Hvem er hvem i norske voldsvenstre?». På denne måten tilegnet mediebedriften seg bildet uten å måtte betale.

Frilansfotografen oppdaget bildetyveriet og sendte mediebedriften en faktura på 6717,50 kroner. Dette tilsvarer det dobbelte av Norsk Journalistlags veiledende pris for et bilde. Etter åndsverkloven § 81 annet ledd kan opphaveren kreve dobbelt vederlag når opphavsrettskrenkelsen har vært forsettlig eller grovt uaktsom.

Mediebedriften og dens ansvarlige redaktør nektet å betale fakturaen, og frilansfotografen brakte saken inn for forliksrådet. Der ble saken innstilt fordi rådets medlemmer fant den for komplisert. Frilansfotografen måtte dermed ta ut stevning for Stavanger tingrett.

Mediebedriften og dens ansvarlige redaktør anførte i tingretten at det skulle eksistere en sedvane for at vannmerkede bilder på internett var gratis og at det i dette tilfellet hadde skjedd en unnskyldelig rutinesvikt. Til dette bemerker tingretten følgende:

«Retten bemerker at [den ansvarlige redaktøren] ikke fremstår med spesialt høy troverdighet i forklaringen opp mot nettstedets rutiner for bildebruk og hvordan disse ble anvendt i den foreliggende sak. Retten viser til at [den ansvarlige redaktøren] i retten med bred penn har påbropt seg en slags internettsedvane som gir nettpublikasjoner som hans en ubetinget rett til å anvende andres opphavsrettsbeskyttede bilder så lenge de er forsynt med vannmerker. Denne rettsoppfatningen har retten funnet uholdbar og ikke unnskyldelig. Retten finner således at misbruket av [frilansfotografen]s opphavsrett i den foreliggende sak i det minste har vært grovt uaktsom, hvorpå retten ikke finner noen urimelighet i at det skal svares vederlag for den rettsstridige bildebruken i henhold til den faktura som [frilansfotografen] har sendt saksøkte.»

I saker hvor tvistesummen er lavere enn 125.000 kroner, skal vinnende part etter hovedregelen kun få advokatutgifter tilsvarende 20 prosent av tvistesummen dekket av tapende part. I tvisteloven § 10-5 tredje ledd er det imidlertid gitt en unntaksbestemmelse fra denne hovedregelen. Unntaksbestemmelsen går ut på at en part som åpenbart uten grunn har fremmet eller bestridt et krav, kan dømmes til å dekke motpartens saksomkostninger fullt ut. Dette er beskrevet som en snever unntaksbestemmelse, og domstolene har vist stor tilbakeholdenhet med å bruke den. Stavanger tingrett lot imidlertid bestemmelsen komme til anvendelse i denne konkrete saken – og uttaler:

«Retten har (…) ikke funnet noe hold i de anførsler og innsigelser som er reist som motsvar mot kravet. I det retten ved dette har funnet at de saksøkte har reist innsigelser ‘åpenbart uten grunn’, finner retten at det også er rimelig at utmålingen av [frilansfotografen]s sakskostnader skjer i henhold til de alminnelige bestemmelser i tvisteloven kapittel 20.»

Mediebedriften og redaktøren ble solidarisk dømt til å betale 6718 kroner for bildet og 37.320 kroner i saksomkostninger for frilansfotografen. Totalt må de domfelte dermed betale noe i overkant av 44.000 kroner for bildetyveriet.

EBT-advokat Arvid Berentsen prosederte saken for frilansfotografen. Foto: Fredrik Naumann, Felix Features

– For fotografer og andre opphavere er det en god nyhet at en domstol lar unntaksbestemmelsen i tvisteloven § 10-5 tredje ledd komme til anvendelse og tilkjenner fulle saksomkostninger i en sak som denne. Det innebærer at det faktisk er mulig å forfølge en sak om opphavsrettskrenkelse – og å få omkostningene dekket fullt ut dersom vedkommende som har krenket opphavsretten kommer med grunnløse innsigelser, sier EBT-advokat Arvid Berentsen.

Den såkalte tvistesummen i denne saken var 6717,50 kroner. Frilansfotografen ville ikke kunnet bruke særlig mye juridisk bistand i saken dersom han kun hadde fått dekket 20 prosent av 6717,50 kroner, slik hovedregelen om småkravprosess tilsier.

LES FAGTIDSSKRIFTET JOURNALISTENS OMTALE AV SAKEN: Fotograf seiret i tingretten 

– Den 20 prosent-regelen som gjelder i småkravsaker hindrer i realiteten mange opphavere å forfølge åpenbart berettigede krav. Blir hovedregelen fulgt, er det temmelig risikofritt for bildetyver bare å si at «kravet bestrides» uten noen videre begrunnelse. Dommen fra Stavanger tingrett viser at opphavere faktisk kan få dekket hva det koster å forfølge et åpenbart rettmessig krav. Dette er viktig for at det opphavsrettslige vernet av bilder skal fungere i praksis, sier Berentsen.

Et annet interessant aspekt ved dommen er at mediebedriften og redaktøren ble dømt med solidaransvar. Det innebærer at frilansfotografen for de tilfeller mediebedriften mangler betalingsevne eller -vilje, kan kreve utbetaling fra redaktøren personlig.

LES AFTENBLADETS OMTALE AV SAKEN: Stjal bilde til 3300 kr. - dømt til å betale 44.000 kr. (krever abonnement)

– Dette er riktig og i samsvar med gjeldende rett. Det er også viktig å merke seg for fotografer og andre opphavere som vurderer å forfølge et krav overfor en mediebedrift med tvilsom betalingsevne, sier Berentsen.

LES VGs OMTALE AV SAKEN: Nettsted dømt til å betale 44.000 kr.

STILLING SOM ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG I ADVOKATFIRMA EBT

Advokatfirma Endresen Brygfjeld Torall AS («EBT») søker etter advokat/advokatfullmektig til vårt kontor i Stavanger for å arbeide med alle EBT sine saksfelt.

Gode muligheter for prosedyre. Tiltredelse etter nærmere avtale. Både advokater og nyutdannede jurister kan søke stilling hos oss.

LES FULLSTENDIG UTLYSNINGSTEKST HER: Stilling som advokat/advokatfullmektig

 

For mer om vår virksomhet vises til vår hjemmeside www.advokatene.no   Send din søknad med vedlegg til biw@ebtas.no. Ta gjerne kontakt med advokat Bjørn Inge Waage på tlf 99 35 17 35 dersom du vil vite mer om stillingen.