Høyesterett avsa 24. januar 2011 dom HR-2011-165-A om hvorvidt oppsigelse av en kommuneansatt miljøarbeider var gyldig. Miljøarbeideren ble i løpet av prøvetiden varetektsfengslet i fire uker, men ble senere frikjent i straffesaken mot ham. A ble i løpet av prøvetiden på seks måneder i en 80 % stilling som miljøterapeut i B kommune varetektsfengslet i fire uker. Han var siktet for å ha truet en person under særdeles skjerpende omstendigheter ved at han skulle ha fått to personer til å oppsøke vedkommende på hans bopel i den hensikt å få ham til å betale et pengebeløp som A mente å ha til gode. Kort etter løslatelsen ble A oppsagt, jf. arbeidsmiljøloven § 15-6. I tillegg til fraværet som følge av varetektsfengslingen, ble oppsigelsen begrunnet med at de handlinger han var siktet for å ha begått, ville være uforenlig med stillingen som miljøarbeider. Det ble dessuten vist til at A hadde forsovet seg en gang i prøvetiden.
Tingretten kom til at oppsigelsen var gyldig og frifant kommunen. Lagmannsretten kom til motsatt resultat og tilkjente A 70 000 kroner i erstatning for ikke-økonomisk tap, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12. Etter lagmannsrettens dom er A blitt endelig frikjent i straffesaken. Høyesterett forkastet kommunens anke for så vidt gjaldt oppsigelsens gyldighet. Selv om varetektsfengslingen medførte et fravær i prøvetiden på fire uker, fant Høyesterett at dette ikke reduserte kommunens mulighet til å vurdere hans egnethet for stillingen i så vesentlig grad at fraværet kunne gi grunnlag for oppsigelse – heller ikke når dette ses i sammenheng med forsovelsen. Siden A var frifunnet for straff, kunne siktelsen som sådan ikke danne grunnlag for oppsigelsen. Høyesterett drøftet i denne forbindelse forholdet til uskyldspresumsjonen. Erstatningen for ikke-økonomisk tap ble redusert til 50 000 krone Dom i Høyesterett :
Oppsigelse i prøvetiden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar